torsdag 24. februar 2011

Særemne oppgaven


Til min fordypningsoppgave valgte jeg to bøker som handler om det samme, men som fremstilles på helt forskjellige måter. Bøkene jeg valgte heter ”Regines Bok” og ”Idas Dans”. De er skrevet av Regine Stokke og Gunnhild Corwin, og handler om to unge jenter som får kreft, og deres siste måneder av det vi kallet livet.

I den førstnevnte får vi høre historien fra pasienten, altså Regine. Da hun fikk vite at hun hadde blodkreft opprettet hun en blogg hvor hun skrev om sykdommen, og annet som falt henne inn. Hun skriver veldig objektivt, og åpner seg ikke helt for leserne personlig. I denne bloggen delte hun også egne bilder og dikt. Hennes ønske var at bloggen skulle bli utgitt i en bokutgave, og dette ble utfylt.
I den sistnevnte boken får vi delta i Idas kamp mot kreften, men via moren. Det er moren som har skrevet boken, og derfor har den mye mer patos enn Regines. I denne boken er det mye mer kjærlighet og glede. Jeg tror denne ble laget for at moren, Gunnhild, skulle få tanker på plass og bearbeide sorgen etter tapet av datteren.

Etter at jeg hadde lest disse bøkene kom den tøffeste utfordringen, nemlig det med å finne en problemstilling. Etter mye frem og tilbake endte det opp med: En litteræranalyse av bøkene ”Regines Bok” og ”Idas Dans”, med vekt på hvordan hovedpersonene blir fremstilt.

Etter hvert som jeg jobbet med oppgaven kom jeg frem til en god disposisjon som passet godt til problemstillingen. Jeg valgte blant annet å ta med et dikt som er skrevet av Regine som viste godt hvordan personene i boken innser de harde fakta. Diktet handler om at deres sti går bare en vei, og at de går ut i det ukjente.

Sluttresultatet ble over alle forventninger. Jeg laget en ryddig og oversiktlig powerpoint-presentasjon og fremførte det jeg skulle meddele så godt som mulig. Jeg tok med det viktigste for å belyse min problemstilling, og alt i alt fungerte det godt. Selve særemne oppgaven er ikke akkurat det elever gleder seg til, men det gikk greit. Det var i grunnen litt spennende og gå så mye i dybden av bøkene, og jeg føler jeg har fått et helt annet forhold til disse bøkene, enn andre jeg har lest.

torsdag 3. februar 2011

Haugtussa


Den 31.januar var vi på Rogaland Teater og så Haugtussa, et stykke av Arne Garborg. Vi fulgte den synske jenta Veslemøy, og hennes overgang fra jente til ung kvinne. Hun blir dradd i to retninger; den ene mot fellesskapet i samfunnet og den andre mot trangen til å være seg selv. Dette ble presentert ved hjelp av lyrikk, dans og noen jærstoler.

Oppsetningen
Selve scenen var veldig enkel; noen jærstoler og en vegg med en dør. Den veggen kunne flyttes opp og ned og dermed brukes gjennom flere deler av stykket. Denne enkle scenen gjorde at fokuset ikke ble tatt bort fra karakterene og det de fremførte. De sang på nynorsk, og brukte ord som ikke alltid var like lette å forstå. I tillegg var det ikke alltid at man hørte hva som ble sagt på grunn av høy musikk. Noe som jeg likte godt var de dansene Veslemøy hadde noen ganger. De ble fremført med mye følelser og innlevelse og så faktisk litt ”kult” ut. Ellers kunne de nok modernisert stykket litt, spesielt språket slik at flere kunne forstått hva som ble sagt. Det kunne også vært litt mer variasjon, ikke bare synging og dans.

Forarbeidet
Jeg tror ikke jeg hadde forstått så mye av stykket om vi ikke hadde gått gjennom litt forarbeid. Jeg klarte å huske igjen noen setninger, og kjente igjen karakterene selv om de ikke direkte ble presentert. Men vi kunne nok gjort mer forarbeid, slik at vi visste hva vi skulle se etter og hvordan vi skulle tolke det. Jeg kjente igjen det vi gjorde med stolene i kantinen da, når vi satte dem i system eller abstrakt.

Relevant
Det om stykket er relevant i dag kan diskuteres. Kjærlighetsdramaet mellom Veslemøy og Jon er noe som absolutt skjer den dag i dag. Jon så også ut til å lengte etter penger, ettersom han valgte den mer velstående Megga fra Ås fremfor Veslemøy. Det som treffer meg mest er det som handler om å finne sin plass i samfunnet uten å miste seg selv. Det er noe de fleste gjerne sliter med til tider i dagens samfunn også.

Kilder