Den 31.januar var vi på Rogaland Teater og så Haugtussa, et stykke av Arne Garborg. Vi fulgte den synske jenta Veslemøy, og hennes overgang fra jente til ung kvinne. Hun blir dradd i to retninger; den ene mot fellesskapet i samfunnet og den andre mot trangen til å være seg selv. Dette ble presentert ved hjelp av lyrikk, dans og noen jærstoler.
Oppsetningen
Selve scenen var veldig enkel; noen jærstoler og en vegg med en dør. Den veggen kunne flyttes opp og ned og dermed brukes gjennom flere deler av stykket. Denne enkle scenen gjorde at fokuset ikke ble tatt bort fra karakterene og det de fremførte. De sang på nynorsk, og brukte ord som ikke alltid var like lette å forstå. I tillegg var det ikke alltid at man hørte hva som ble sagt på grunn av høy musikk. Noe som jeg likte godt var de dansene Veslemøy hadde noen ganger. De ble fremført med mye følelser og innlevelse og så faktisk litt ”kult” ut. Ellers kunne de nok modernisert stykket litt, spesielt språket slik at flere kunne forstått hva som ble sagt. Det kunne også vært litt mer variasjon, ikke bare synging og dans.
Forarbeidet
Jeg tror ikke jeg hadde forstått så mye av stykket om vi ikke hadde gått gjennom litt forarbeid. Jeg klarte å huske igjen noen setninger, og kjente igjen karakterene selv om de ikke direkte ble presentert. Men vi kunne nok gjort mer forarbeid, slik at vi visste hva vi skulle se etter og hvordan vi skulle tolke det. Jeg kjente igjen det vi gjorde med stolene i kantinen da, når vi satte dem i system eller abstrakt.
Relevant
Det om stykket er relevant i dag kan diskuteres. Kjærlighetsdramaet mellom Veslemøy og Jon er noe som absolutt skjer den dag i dag. Jon så også ut til å lengte etter penger, ettersom han valgte den mer velstående Megga fra Ås fremfor Veslemøy. Det som treffer meg mest er det som handler om å finne sin plass i samfunnet uten å miste seg selv. Det er noe de fleste gjerne sliter med til tider i dagens samfunn også.
Kilder
Rogaland Teater, Haugtussa: http://www.rogaland-teater.no/newsread/news.asp?docid=12403&wce=oppsetninger_detalj (2010)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar