Henrik Arnold Wergeland er kanskje Norges mest kjente forfatter. Han ble født i 1808, og døde i 1845. Henrik var eldst av barna til Nicolai Wergeland og Alette Dorothea. Blant søskenflokken var også søsteren Camilla Collett. Nicolai ble ansatt som sogneprest. Hans stilling styrket Henriks følelser rundt Grunnloven. Han studerte teologi på universitet, og har egentlig skrevet hele tiden gjennom sitt korte liv.
Mange forbinder han med dikt, taler og sanger når det gjelder grunnlovsdagen, men har gjorde mye mer enn dette. Wergeland brant for mye, blant annet §2 i Grunnloven, som handlet om at jøder ikke hadde adgang til Norge. Han ønsket å fjerne denne, og gjøre landet åpent for alle. Han skrev ”Julaften” for å vise folket av jødene også er mennesker, og at de er like oss andre.
Verkene han skrev var mange. Et av dem, ”Til min gyldelakk”, skrev han da han låg på dødsleiet. Dette diktet er typisk for romantikken. Gyldenlakk er en blomst, som viser til at naturen står i sentrum. Videre i diktet er følelsene og troen på et liv etter døden nevnt.
Diktene hans knytter vi mest til romantikken. Han gikk bort fra Welhavens ”riktige” måte å skrive på, og utviklet sin egen. Han skrev om naturen og følelser, og henvendte seg ofte rett til leseren. Han uttrykte seg på en egen måte, slik at leseren danner seg bilder i hodet.
Men han var også en opplysningsmann, og oppdratt etter Rousseaus prinsipper. Han arbeidet for å gi bonden den plassen i samfunnet som han fortjente. Han skrev bøker og boksamlingen for å heve folkeopplysningen, noe han mente ville styrke landet. Han ga ut heftet ”For Almuen” som skulle opplyse både menn og kvinner i landet.
Wergeland mente at alle trengte å lære noe. Han ønsket blant annet at folk skulle vite noe om hvordan man kunne forbedre jorden og drive et godt jordbruk, og å lære noe om sykdommer og hvordan de kan helbredes.
Mange forbinder han med dikt, taler og sanger når det gjelder grunnlovsdagen, men har gjorde mye mer enn dette. Wergeland brant for mye, blant annet §2 i Grunnloven, som handlet om at jøder ikke hadde adgang til Norge. Han ønsket å fjerne denne, og gjøre landet åpent for alle. Han skrev ”Julaften” for å vise folket av jødene også er mennesker, og at de er like oss andre.
Verkene han skrev var mange. Et av dem, ”Til min gyldelakk”, skrev han da han låg på dødsleiet. Dette diktet er typisk for romantikken. Gyldenlakk er en blomst, som viser til at naturen står i sentrum. Videre i diktet er følelsene og troen på et liv etter døden nevnt.
Diktene hans knytter vi mest til romantikken. Han gikk bort fra Welhavens ”riktige” måte å skrive på, og utviklet sin egen. Han skrev om naturen og følelser, og henvendte seg ofte rett til leseren. Han uttrykte seg på en egen måte, slik at leseren danner seg bilder i hodet.
Men han var også en opplysningsmann, og oppdratt etter Rousseaus prinsipper. Han arbeidet for å gi bonden den plassen i samfunnet som han fortjente. Han skrev bøker og boksamlingen for å heve folkeopplysningen, noe han mente ville styrke landet. Han ga ut heftet ”For Almuen” som skulle opplyse både menn og kvinner i landet.
Wergeland mente at alle trengte å lære noe. Han ønsket blant annet at folk skulle vite noe om hvordan man kunne forbedre jorden og drive et godt jordbruk, og å lære noe om sykdommer og hvordan de kan helbredes.
Hei, vi er to jenter som går sisteåret vgs, vi skal begynne på særemne nå og har valgt idas dans og regines bok også. Vi kom over bloggen din og så at du hadde hatt særemne på akkurat dette, så vi lurte på om du kunne hjelpt oss med nyttige tips og lignende? :)
SvarSlettmvh Regine og Andrea