Særemne oppgaven

Til min fordypningsoppgave valgte jeg to bøker som handler om det samme, men som fremstilles på helt forskjellige måter. Bøkene jeg valgte heter ”Regines Bok” og ”Idas Dans”. De er skrevet av Regine Stokke og Gunnhild Corwin, og handler om to unge jenter som får kreft, og deres siste måneder av det vi kallet livet.

I den førstnevnte får vi høre historien fra pasienten, altså Regine. Da hun fikk vite at hun hadde blodkreft opprettet hun en blogg hvor hun skrev om sykdommen, og annet som falt henne inn. Hun skriver veldig objektivt, og åpner seg ikke helt for leserne personlig. I denne bloggen delte hun også egne bilder og dikt. Hennes ønske var at bloggen skulle bli utgitt i en bokutgave, og dette ble utfylt.

I den sistnevnte boken får vi delta i Idas kamp mot kreften, men via moren. Det er moren som har skrevet boken, og derfor har den mye mer patos enn Regines. I denne boken er det mye mer kjærlighet og glede. Jeg tror denne ble laget for at moren, Gunnhild, skulle få tanker på plass og bearbeide sorgen etter tapet av datteren.

Etter at jeg hadde lest disse bøkene kom den tøffeste utfordringen, nemlig det med å finne en problemstilling. Etter mye frem og tilbake endte det opp med: En litteræranalyse av bøkene ”Regines Bok” og ”Idas Dans”, med vekt på hvordan hovedpersonene blir fremstilt.

Etter hvert som jeg jobbet med oppgaven kom jeg frem til en god disposisjon som passet godt til problemstillingen. Jeg valgte blant annet å ta med et dikt som er skrevet av Regine som viste godt hvordan personene i boken innser de harde fakta. Diktet handler om at deres sti går bare en vei, og at de går ut i det ukjente.

Sluttresultatet ble over alle forventninger. Jeg laget en ryddig og oversiktlig powerpoint-presentasjon og fremførte det jeg skulle meddele så godt som mulig. Jeg tok med det viktigste for å belyse min problemstilling, og alt i alt fungerte det godt. Selve særemne oppgaven er ikke akkurat det elever gleder seg til, men det gikk greit. Det var i grunnen litt spennende og gå så mye i dybden av bøkene, og jeg føler jeg har fått et helt annet forhold til disse bøkene, enn andre jeg har lest.

Haugtussa

Den 31.januar var vi på Rogaland Teater og så Haugtussa, et stykke av Arne Garborg. Vi fulgte den synske jenta Veslemøy, og hennes overgang fra jente til ung kvinne. Hun blir dradd i to retninger; den ene mot fellesskapet i samfunnet og den andre mot trangen til å være seg selv. Dette ble presentert ved hjelp av lyrikk, dans og noen jærstoler.

Oppsetningen

Selve scenen var veldig enkel; noen jærstoler og en vegg med en dør. Den veggen kunne flyttes opp og ned og dermed brukes gjennom flere deler av stykket. Denne enkle scenen gjorde at fokuset ikke ble tatt bort fra karakterene og det de fremførte. De sang på nynorsk, og brukte ord som ikke alltid var like lette å forstå. I tillegg var det ikke alltid at man hørte hva som ble sagt på grunn av høy musikk. Noe som jeg likte godt var de dansene Veslemøy hadde noen ganger. De ble fremført med mye følelser og innlevelse og så faktisk litt ”kult” ut. Ellers kunne de nok modernisert stykket litt, spesielt språket slik at flere kunne forstått hva som ble sagt. Det kunne også vært litt mer variasjon, ikke bare synging og dans.

Forarbeidet

Jeg tror ikke jeg hadde forstått så mye av stykket om vi ikke hadde gått gjennom litt forarbeid. Jeg klarte å huske igjen noen setninger, og kjente igjen karakterene selv om de ikke direkte ble presentert. Men vi kunne nok gjort mer forarbeid, slik at vi visste hva vi skulle se etter og hvordan vi skulle tolke det. Jeg kjente igjen det vi gjorde med stolene i kantinen da, når vi satte dem i system eller abstrakt.

Relevant

Det om stykket er relevant i dag kan diskuteres. Kjærlighetsdramaet mellom Veslemøy og Jon er noe som absolutt skjer den dag i dag. Jon så også ut til å lengte etter penger, ettersom han valgte den mer velstående Megga fra Ås fremfor Veslemøy. Det som treffer meg mest er det som handler om å finne sin plass i samfunnet uten å miste seg selv. Det er noe de fleste gjerne sliter med til tider i dagens samfunn også.

Kilder

Rogaland Teater, Haugtussa: http://www.rogaland-teater.no/newsread/news.asp?docid=12403&wce=oppsetninger_detalj (2010)

Henrik Wergeland

Henrik Arnold Wergeland er kanskje Norges mest kjente forfatter. Han ble født i 1808, og døde i 1845. Henrik var eldst av barna til Nicolai Wergeland og Alette Dorothea. Blant søskenflokken var også søsteren Camilla Collett. Nicolai ble ansatt som sogneprest. Hans stilling styrket Henriks følelser rundt Grunnloven. Han studerte teologi på universitet, og har egentlig skrevet hele tiden gjennom sitt korte liv.

Mange forbinder han med dikt, taler og sanger når det gjelder grunnlovsdagen, men har gjorde mye mer enn dette. Wergeland brant for mye, blant annet §2 i Grunnloven, som handlet om at jøder ikke hadde adgang til Norge. Han ønsket å fjerne denne, og gjøre landet åpent for alle. Han skrev ”Julaften” for å vise folket av jødene også er mennesker, og at de er like oss andre.

Verkene han skrev var mange. Et av dem, ”Til min gyldelakk”, skrev han da han låg på dødsleiet. Dette diktet er typisk for romantikken. Gyldenlakk er en blomst, som viser til at naturen står i sentrum. Videre i diktet er følelsene og troen på et liv etter døden nevnt.
Diktene hans knytter vi mest til romantikken. Han gikk bort fra Welhavens ”riktige” måte å skrive på, og utviklet sin egen. Han skrev om naturen og følelser, og henvendte seg ofte rett til leseren. Han uttrykte seg på en egen måte, slik at leseren danner seg bilder i hodet.

Men han var også en opplysningsmann, og oppdratt etter Rousseaus prinsipper. Han arbeidet for å gi bonden den plassen i samfunnet som han fortjente. Han skrev bøker og boksamlingen for å heve folkeopplysningen, noe han mente ville styrke landet. Han ga ut heftet ”For Almuen” som skulle opplyse både menn og kvinner i landet.
Wergeland mente at alle trengte å lære noe. Han ønsket blant annet at folk skulle vite noe om hvordan man kunne forbedre jorden og drive et godt jordbruk, og å lære noe om sykdommer og hvordan de kan helbredes.

Photostory "Far verden, far vel."

 

Laget av Tonje og Melissa.

Prosjekt i Norsk.

Foredrag om middelalderen

Fredag den 22. oktober hadde vi i påbyggsklassene besøk av professor Torstein Jørgensen. Han holdt et lite foredrag om middelalderen, og satte ting litt mer i perspektiv.

Han startet med å fortelle om en mann som var både prest, historiker og forfatter. Denne mannen het Adam av Bremen. Som mange andre trodde også han at jorden var flat. Landene i verden var plassert i sentrum med havet rundt. Seilte man langt bort fra fastlandet ville man komme til kanten, altså ”verdens ende”. Der rant alt vannet over kanten, og av jorden.

Han fortsatte så med å fortelle om starten til Middelalderen, spesielt i Norge. I Norge startet den rundt år 1000, og varte til ca år 1537. Jeg går ikke noe innpå den, siden det på en måte er ganske klart for meg. Han beskrev en viktig handel mellom forskjellige land blant vikingene. Landene som var med på dette var Holland, England, Russland og Istanbul. De seilte rundt i skip.

Han tok også med litt om den norrøne troen. Og at navnet på ukedagene våre stammer fra det. Onsdag = Odins dag, og Torsdag = Tors dag. Han sa kort at Olav Tryggvason og Olav Haraldsen red rundt i landet med prester, og tvangskristnet innbyggerne. De som ikke ville døpe seg ble i verste fall drept. Det som også var veldig gøy, var å høre litt mer om Rogaland på denne tiden.

Det som interesserte meg mest var når han beskrev hvor overtroisk folket var. Nå til dags tenker vi at det vi ser, kan ta på og hører er det virkelige, det som er ekte. Mens i Middelalderen tenkte man helt motsatt. Det man så var bare en gjenspeiling fra den åndelige verdenen. Folket var faktisk så til de grader overtroiske at det til og med fantes egne lover rundt det. Det var blant annet ikke lov til å ha løse negler eller hår i senga, siden da kunne det komme troll og andre farlige skapninger. Det stod også at det var forbudt å sitte ute sent på natt, og at da ble man sett på som en heks.

Dette var et veldig interessant foredrag, selv om det var noe vanskelig å få med seg alt. Han pratet fort, og tok ikke så mange pauser slik at jeg kunne notere og tenke på den informasjonen som ble gitt. Men noe ble litt klarere, og andre ting ble helt nytt for meg. Jeg håper at vi kan ha besøk av flere som kan være villige til å hjelpe oss med å forstå.

Refleksjon over Håvamål strofe 20

"Ov-etar, um han
Ikkje seg sansar,
Èt seg sin bane-beig.                                                               
Mang ein tull
Vert for magen sin
Til lått millom kloke karar"

Denne strofen sier at man ikke kunne spise for mye, akkurat som med drikkingen. Den som spiste for mye hadde liten selvkontroll, og ble sett på som både grisk og grådig. De som spiste for mye ble sett kraftig ned på i datidens samfunn.

Nå til dags står kaloriinnholdet oppført på nesten hver eneste vare i matbutikken. Forskere har funnet ut at den og den ikke trenger mer enn så og så mye kalorier daglig. De som spiser over den grensen legger gjerne på seg noen kilo. Men det er selvsagt andre grunner som kan gjøre at en legger på seg. Det kan være en følge av at man har liten selvkontroll når det gjelder mat, men det kan også komme i form av bivirkninger fra ulike legemidler. Og overvekt kan igjen føre til diabetes type 2, så egentlig baller det bare på seg. Med andre ord er noe av visdommen fra Håvamål aktuell i dag. Mat skal nytes, men i passelig grad. Det er kanskje ikke slik at en blir gjort til latter om en har non kilo ekstra på kroppen, men det får hvertfall andre konsekvenser.


Kilder:

Bilde
http://www.clipartof.com/ Lastet ned 17.10.10

Lokus, "Håvamål"
http://www.lokus.no/?siteNodeId=8387672&marketplaceId=5310294&languageId=3&didLogin=true Lastet ned 7.10.10

Facebook v.s. Nettby

Vi har to svært populære nettsteder i Norge; Facebook og Nettby. På disse nettstedene kan man opprette sin egen profil og bli kjent med nye mennesker, eller bare holde kontakten med de som man allerede kjenner. Man kan også dele bilder og lignende, og se på andres. Flere millioner mennesker benytter seg av disse nettstedene daglig, men hvilke tiltrekker seg hvem?



Facebook



Facebook er den mest populære. Man ser en såkalt verktøylinje i blått øverst, hvor viktige knapper er plassert. Ellers er det klare linjer som gjør alt mer oversiktlig, og deler siden mer opp. Denne siden fremstår som veldig ryddig. Profilen er midtpunktet, og det andre er plassert rundt. Det er kun brukt fargene blå og hvit, og denne kontrasten fremhever de viktigste linkene. Alt er skrevet i liten og grei tekst, utenom navnet på siden. Navn på personer og lignende er skrevet med fet skrift. Man kan se noen bilder, som oftest av mennesker (profilbilder). Facebook er ikke en side som fanger oppmerksomheten din med det første, den er egentlig veldig nøytral og enkel. På denne måten tiltrekker den seg eldre mennesker, gjerne fra 18 års alderen og oppover.



Nettby



                                              

Nettby har mange forskjellige farger som fanger oppmerksomheten. Det blir også brukt mye bilder og stor tekst over hele siden. Man ser klare likheter med Facebook på selve oppsettet; linjer som deler inn siden, og egne vinduer til de mest relevante linkene. Nettby ser egentlig ut som et overpyntet juletre sammenlignet med Facebook, og ser veldig rotete ut. På denne måten tiltrekker denne nettsiden seg de yngre menneskene, kanskje fra 9års alderen og oppover. Dette kommer også tydelig frem på profilene til denne aldersgruppen; Glitter, stas og store bilder tar overlegent over profilene deres.

 

Alle nettsider er forskjellige når det gjelder selve innholdet for eksempel, dette gjelder også for Facebook og Nettby. Facebook har mange forskjellige spill, mens Nettby fokuserer mest på ulike grupper der medlemmer kan diskutere forskjellige temaer. Begge sidene bruker kontraster aktivt; lys bakgrunn og mørk tekst. De er enkle å finne frem på, og man holder seg oppdatert på saker og ting. Begge sidene inneholder reklame. På Facebook er dette plassert utenfor midtpunktet, i et eget lite område. Det er gjerne 1-3 reklamebilder med en liten forklarende tekst under. Mens på Nettby er reklamen betraktelig mye større og plassert på steder der den blir fort og ofte sett.

Kilder:

Bildene er funnet på

www.google.com/images Lastet ned 16.9.2010

Amundsen, Paul S. ”Biletanalyse”

Aschehoug Undervisning, Grip Teksten

”Å lese bilder – Grunnbegreper”