Henrik Wergeland

Henrik Arnold Wergeland er kanskje Norges mest kjente forfatter. Han ble født i 1808, og døde i 1845. Henrik var eldst av barna til Nicolai Wergeland og Alette Dorothea. Blant søskenflokken var også søsteren Camilla Collett. Nicolai ble ansatt som sogneprest. Hans stilling styrket Henriks følelser rundt Grunnloven. Han studerte teologi på universitet, og har egentlig skrevet hele tiden gjennom sitt korte liv.

Mange forbinder han med dikt, taler og sanger når det gjelder grunnlovsdagen, men har gjorde mye mer enn dette. Wergeland brant for mye, blant annet §2 i Grunnloven, som handlet om at jøder ikke hadde adgang til Norge. Han ønsket å fjerne denne, og gjøre landet åpent for alle. Han skrev ”Julaften” for å vise folket av jødene også er mennesker, og at de er like oss andre.

Verkene han skrev var mange. Et av dem, ”Til min gyldelakk”, skrev han da han låg på dødsleiet. Dette diktet er typisk for romantikken. Gyldenlakk er en blomst, som viser til at naturen står i sentrum. Videre i diktet er følelsene og troen på et liv etter døden nevnt.
Diktene hans knytter vi mest til romantikken. Han gikk bort fra Welhavens ”riktige” måte å skrive på, og utviklet sin egen. Han skrev om naturen og følelser, og henvendte seg ofte rett til leseren. Han uttrykte seg på en egen måte, slik at leseren danner seg bilder i hodet.

Men han var også en opplysningsmann, og oppdratt etter Rousseaus prinsipper. Han arbeidet for å gi bonden den plassen i samfunnet som han fortjente. Han skrev bøker og boksamlingen for å heve folkeopplysningen, noe han mente ville styrke landet. Han ga ut heftet ”For Almuen” som skulle opplyse både menn og kvinner i landet.
Wergeland mente at alle trengte å lære noe. Han ønsket blant annet at folk skulle vite noe om hvordan man kunne forbedre jorden og drive et godt jordbruk, og å lære noe om sykdommer og hvordan de kan helbredes.

Photostory "Far verden, far vel."

 

Laget av Tonje og Melissa.

Prosjekt i Norsk.

Foredrag om middelalderen

Fredag den 22. oktober hadde vi i påbyggsklassene besøk av professor Torstein Jørgensen. Han holdt et lite foredrag om middelalderen, og satte ting litt mer i perspektiv.

Han startet med å fortelle om en mann som var både prest, historiker og forfatter. Denne mannen het Adam av Bremen. Som mange andre trodde også han at jorden var flat. Landene i verden var plassert i sentrum med havet rundt. Seilte man langt bort fra fastlandet ville man komme til kanten, altså ”verdens ende”. Der rant alt vannet over kanten, og av jorden.

Han fortsatte så med å fortelle om starten til Middelalderen, spesielt i Norge. I Norge startet den rundt år 1000, og varte til ca år 1537. Jeg går ikke noe innpå den, siden det på en måte er ganske klart for meg. Han beskrev en viktig handel mellom forskjellige land blant vikingene. Landene som var med på dette var Holland, England, Russland og Istanbul. De seilte rundt i skip.

Han tok også med litt om den norrøne troen. Og at navnet på ukedagene våre stammer fra det. Onsdag = Odins dag, og Torsdag = Tors dag. Han sa kort at Olav Tryggvason og Olav Haraldsen red rundt i landet med prester, og tvangskristnet innbyggerne. De som ikke ville døpe seg ble i verste fall drept. Det som også var veldig gøy, var å høre litt mer om Rogaland på denne tiden.

Det som interesserte meg mest var når han beskrev hvor overtroisk folket var. Nå til dags tenker vi at det vi ser, kan ta på og hører er det virkelige, det som er ekte. Mens i Middelalderen tenkte man helt motsatt. Det man så var bare en gjenspeiling fra den åndelige verdenen. Folket var faktisk så til de grader overtroiske at det til og med fantes egne lover rundt det. Det var blant annet ikke lov til å ha løse negler eller hår i senga, siden da kunne det komme troll og andre farlige skapninger. Det stod også at det var forbudt å sitte ute sent på natt, og at da ble man sett på som en heks.

Dette var et veldig interessant foredrag, selv om det var noe vanskelig å få med seg alt. Han pratet fort, og tok ikke så mange pauser slik at jeg kunne notere og tenke på den informasjonen som ble gitt. Men noe ble litt klarere, og andre ting ble helt nytt for meg. Jeg håper at vi kan ha besøk av flere som kan være villige til å hjelpe oss med å forstå.

Refleksjon over Håvamål strofe 20

"Ov-etar, um han
Ikkje seg sansar,
Èt seg sin bane-beig.                                                               
Mang ein tull
Vert for magen sin
Til lått millom kloke karar"

Denne strofen sier at man ikke kunne spise for mye, akkurat som med drikkingen. Den som spiste for mye hadde liten selvkontroll, og ble sett på som både grisk og grådig. De som spiste for mye ble sett kraftig ned på i datidens samfunn.

Nå til dags står kaloriinnholdet oppført på nesten hver eneste vare i matbutikken. Forskere har funnet ut at den og den ikke trenger mer enn så og så mye kalorier daglig. De som spiser over den grensen legger gjerne på seg noen kilo. Men det er selvsagt andre grunner som kan gjøre at en legger på seg. Det kan være en følge av at man har liten selvkontroll når det gjelder mat, men det kan også komme i form av bivirkninger fra ulike legemidler. Og overvekt kan igjen føre til diabetes type 2, så egentlig baller det bare på seg. Med andre ord er noe av visdommen fra Håvamål aktuell i dag. Mat skal nytes, men i passelig grad. Det er kanskje ikke slik at en blir gjort til latter om en har non kilo ekstra på kroppen, men det får hvertfall andre konsekvenser.


Kilder:

Bilde
http://www.clipartof.com/ Lastet ned 17.10.10

Lokus, "Håvamål"
http://www.lokus.no/?siteNodeId=8387672&marketplaceId=5310294&languageId=3&didLogin=true Lastet ned 7.10.10

Facebook v.s. Nettby

Vi har to svært populære nettsteder i Norge; Facebook og Nettby. På disse nettstedene kan man opprette sin egen profil og bli kjent med nye mennesker, eller bare holde kontakten med de som man allerede kjenner. Man kan også dele bilder og lignende, og se på andres. Flere millioner mennesker benytter seg av disse nettstedene daglig, men hvilke tiltrekker seg hvem?



Facebook



Facebook er den mest populære. Man ser en såkalt verktøylinje i blått øverst, hvor viktige knapper er plassert. Ellers er det klare linjer som gjør alt mer oversiktlig, og deler siden mer opp. Denne siden fremstår som veldig ryddig. Profilen er midtpunktet, og det andre er plassert rundt. Det er kun brukt fargene blå og hvit, og denne kontrasten fremhever de viktigste linkene. Alt er skrevet i liten og grei tekst, utenom navnet på siden. Navn på personer og lignende er skrevet med fet skrift. Man kan se noen bilder, som oftest av mennesker (profilbilder). Facebook er ikke en side som fanger oppmerksomheten din med det første, den er egentlig veldig nøytral og enkel. På denne måten tiltrekker den seg eldre mennesker, gjerne fra 18 års alderen og oppover.



Nettby



                                              

Nettby har mange forskjellige farger som fanger oppmerksomheten. Det blir også brukt mye bilder og stor tekst over hele siden. Man ser klare likheter med Facebook på selve oppsettet; linjer som deler inn siden, og egne vinduer til de mest relevante linkene. Nettby ser egentlig ut som et overpyntet juletre sammenlignet med Facebook, og ser veldig rotete ut. På denne måten tiltrekker denne nettsiden seg de yngre menneskene, kanskje fra 9års alderen og oppover. Dette kommer også tydelig frem på profilene til denne aldersgruppen; Glitter, stas og store bilder tar overlegent over profilene deres.

 

Alle nettsider er forskjellige når det gjelder selve innholdet for eksempel, dette gjelder også for Facebook og Nettby. Facebook har mange forskjellige spill, mens Nettby fokuserer mest på ulike grupper der medlemmer kan diskutere forskjellige temaer. Begge sidene bruker kontraster aktivt; lys bakgrunn og mørk tekst. De er enkle å finne frem på, og man holder seg oppdatert på saker og ting. Begge sidene inneholder reklame. På Facebook er dette plassert utenfor midtpunktet, i et eget lite område. Det er gjerne 1-3 reklamebilder med en liten forklarende tekst under. Mens på Nettby er reklamen betraktelig mye større og plassert på steder der den blir fort og ofte sett.

Kilder:

Bildene er funnet på

www.google.com/images Lastet ned 16.9.2010

Amundsen, Paul S. ”Biletanalyse”

Aschehoug Undervisning, Grip Teksten

”Å lese bilder – Grunnbegreper”

Bildeanalyse

 

Jeg valgte ett reportasjebilde som Espen Rasmussen tok for VG. På dette bildet ser vi fire barn, både gutter og jenter, en ball, klær som henger til tørk og at dette foregår inni en ruin. Man kan også se en stol og en bordlignende gjenstand. Det er skittent, mørkt og bildet er i svart/hvitt. Barna har på seg gamle klær, gjerne i noen størrelser for store. Det ser ut som om vinduene delvis er sperret igjen. Bildet er tatt i fugleperspektiv, men minner også litt om normalperspektiv. Det er et ryddig bilde, uten for mye som tar bort oppmerksomheten fra motivet. Hovedmotivet er barna, dette fremhever linjene på veggene. Linjene får også bildet til å se mer spennende og levende ut, siden de peker ut av bildet. Barnet i den horisontale midtaksen blir enda mer fremhevet av den linjen som går loddrett ned bak han. Det en ser med en gang er lyset fra vinduene, og det lyser igjen barna opp. Det er den eneste lyskilden i bildet.  

Bildet fanget min oppmerksomhet på en merkelig måte, det var derfor jeg valgte akkurat dette. Det er fattige barn, men de leker og oppfører som alle andre barn. Dette bildet er tatt i forbindelse med at flere millioner afghanere har reist hjem igjen, etter 20 år på flukt. ”Hjem” i dette tilfellet er Kabul, et krigsherjet land med mye fattigdom. De har bosatt seg i hus og andre bygninger som er totalt ødelagt som følge av krig. Det finnes ikke vann, varme eller strøm. Men her bor de og lever som ”normalt”.

Man assosierer dette bildet med fattigdom. Men til tross for at de er fattige, så hindrer ikke det de fra å leke. Det viser på en måte at de ikke gir seg, og ikke legger seg ned for å dø selv om de lever slik de gjør. Lyset som kommer fra utsiden kan også sees på som et tegn på håp. Bildet er en oppvekker, som viser at noen faktisk lever slik. Barna ser små og forsvarsløse ut. Det at bildet er tatt i svart/hvitt gjør at jeg får en følelse av tristhet, samtidig som jeg blir litt glad siden de leker. Så det er litt kontraster her også. Dette fargeløse bildet får de også til å se mer fattige og skitne ut.

Kilder:

Rasmussen, Espen

http://www.vg.no/bildespesial/spesial.php?id=5226

Lastet ned 14.9.2010

Amundsen, Paul S ”Biletanalyse”

Aschehoug Undervisning, Grip Teksten

”Å lese bilder – Grunnbegreper”

Skremmar "Frykten"?

I teaterstykket ”Frykten” prøvar statsminister og partileiar Samuel å skrape saman ein løysning som skal gjera det enklare for alle når olja forsvinn. Hans visjon dreiar seg om å skape nye energikjelder og arbeidsplassar, og ikkje minst å gjera det på ein miljømessig god måte. Han og dei andre i partiet hans er på ei aude øy, og skal finne ut av dette. Men det går ikke heilt som planlagt.
Etter å ha sett dette teaterstykket sit eg igjen med følgjande spørsmål: Er dette aktuelt for oss som lev i dag? Kva skal me gjera om olja forsvinn? Skal me bare sitje å sjå på at verda går under, eller skal me gjer noko med saka før dette skjer?

Global oppvarming er ein følgje av at me menneske har handla utan å tenkja. CO2en som me slepp ut ved å for eksempel køyre bil har skada ozonlaget sånn at det ikkje funger som det skal. Ozonlaget beskyttar jorda for farleg stråling frå verdsrommet. Me har forureina og øydelagt både for plantelivet og dyrelivet. Me har rett og slett øydelagt moder jord slik me ein gong kjende ho. Det er varmt der det skal vere kaldt, og kaldt der det skal vere varmt. Og dette ser ut til å bare bli verre og verre. Me må bruke ein annan type energi, ein som er miljømessig. Vatn og vindkraft er begge gode energikjelder viss me brukar dei rett. Men å byggje vindmøllar og kraftverk, og legge ned oljebedrifter vil koste fleire milliardar norske kroner i tillegg til fleire tusen arbeidsplassar. Vil dette gjøre vondt? Ja. Men det er billigare å førebygge enn det er å rette opp i skadane etterpå.

Bilete er henta frå Rogaland Teater
Link til siden

Eg følar ikkje at ”Frykten” heilt klarte å få fram bodskapen på ein tilfredsstillande måte. Fuglar som angrip, krangling, psykiske skader og mord tok hovudrolla i frå klimakrisen. Den blei liggjande i bakgrunnen, og dette blei understrekt av krangling. Det var tydeleg at Samuel brann for dette, mens statssekretæren Dina, pressesjefen Marie og forsvarsministeren Arthur slaktar visjonen hans heilt. Det blei på ein måte framstilt som ein spøk. Dei meiner at han heller burde snakke om det som folk flest vil høyre, i staden for noko som kjem til å øydeleggje for han ved neste val. Dette tamme forsøket kunne kanskje vært redda om dei sat det meir i fokus, i staden for konflikten mellom dei. Eg trur ikkje at dei som ser dette teaterstykket innser fakta og får lyst til å gjera noko med det. Iallfall ikkje me ungdom. Eg trur eg snakkar for dei fleste viss eg seier at fuglane og bloddelen blei meir interessant enn sjølve problemstillinga.

Men alt i alt så var stykket heilt ok. Einaste som ikkje falt heilt i smak hos meg var sjølve handlinga. Sjølv om det absolutt er relevant i dag, så blei det for mykje av det andre. Men grøssar delen gjorde iallfall jobben sin. Ein kunne høyre småskrik frå folk i salen og elles gjorde skodespelarane ein god jobb. Dei levde seg verkeleg inn i rolla si. Dei fekk det nesten til å sjå lett ut å spela i ein grøssar på teater i staden for på film. Toppen på kransekaka var filmeffektane som blei brukt. Dei gjorde alt mykje meir realistisk. Dette stykket var godt for norsk teater.

Arva frå antikken

Det er mange år sidan antikken herja. Framleis heng det ein rekkje ting igjen frå denne viktige tida. Ein tenkjar kanskje ikkje over det kvar dag, men antikken har prega verda sidan den gjekk under. Den har lagt grunnlaget for korleis me har det i dag. Alfabetet vårt stammar frå grekarane og romarane for eksempel, i tillegg til mange andre ting. Kven skulle trudd at så mykje sitt igjen frå den tida?

Språket og orda me har er nok det aller viktigaste som me har arva. Det er faktisk slik at mange europeiske språk er eit utspring frå latin. I Vest-Europa vart latin ofte brukt som eit slags fellesspråk mellom prestar og vitskapsfolk. Plantar og dyr har alle saman eit latinsk namn i tillegg til eit anna namn også. Ein anna sak er at militæret framleis brukar liknande metodar som militæret i antikken. De vestlige hærer blir delt inn på måtar som minnar veldig mykje om inndelinga til dei romerske hærstyrkane.

Demokratiet har vi også fått frå antikken, sjølv om det er ein smule annleis. I antikken var det bare nokre av borgarane som hadde rettigheitar, mens i dagens samfunn har alle krav på dette. Heldigvis har me ikkje det hersens klasseskilje som dei hadde før.

Perikles taler til atenerne i folkeforsamlingen, Pnyx.

Antikken har inspirert renessansen, barokken og klassisismen, så det er ikkje så rart at me også har ein del spor etter det. Universitetet i Oslo er forma med ein klassisk gresk tempelfront, med fire joniske søyler for eksempel.

Platon

To svært viktige personar frå antikken er Platon (om lag 427 e.Kr – 347 f.Kr) og Aristoteles (384 f.Kr – 322 f.Kr). Desse greske tenkjarane la grunnlaget for moderne filosofi og naturvitskap. Platon var elev av den kjente Sokrates (om lag 470 f.Kr – 399 f.Kr), og det var han som grunnla akademiet i Athen. På det akademiet gikk også Aristoteles. Filosofien bestod stort sett bare av usystematiske fragmenter, men Platon utarbeidet eit nytt og betre filosofisk system. Dette blei ein av verdshistoria si store bragder, og har dominert i Vesten heilt fram til i dag.

Mange ser kanskje på antikken som noko heilt spesielt og praktfullt. Ja, det er mykje som sit igjen, men det er også viktig å få fram at nådelaus konkurranse og lita medkjensle som prega samfunnet i stor grad.


Kjelder:
Grimnes, Ole Kristian, Hellerud, Synnøve Vinan - ”Del 1: Fram til om lag 500 e.Kr – Tidligare sivilisasjonar og antikken” Tidslinjer, side 30-31

Martinsen, Vegard (2000) – ”Platon"
http://www.filosofi.no/platon.html Lasta ned 3.9.2010

Tjønneland, Eivind og Tranøy, Knut Erik – ”Aristoteles”
http://www.snl.no/Aristoteles Lasta ned 2.9.2010

Wikipedia (2010) – ”Platon”
http://no.wikipedia.org/wiki/Platon Lasta ned 3.9.2010

Scanpix, idealisert maleri av Philipp von Foltz, 1853 – ”Perikles taler til atenerne i folkeforsamlingen, Pnyx”
http://historievg2.cappelendamm.no/c187043/sammendrag/vis.html?tid=189867 Lasta ned 5.9.2010
Institutt for filosofi og førstesemesterstudier "Bilete av Platon"
http://www.hf.uib.no/fof/instituttet/index.htm Lasta ned 5.9.2010

Læring og undervisning

Hele livet lærer vi. Fra vi er noen små skapninger som krabber rundt, til vi sitter godt lent tilbake i godstolen og tenker på livet som snart har gått. Man slutter aldri å lære. Til og med eldre mennesker kan lære noe nytt. Man tenker gjerne at de kan alt eller ikke trenger å kunne noe mer. Men mye har forandret seg siden de vokste opp, og nye ting har blitt lagd. Ta kaffetrakteren som et eksempel. Det er ikke alltid like lett å forstå hvordan den fungerer. Men med en bruksanvisning og kanskje litt hjelp fra slekt og venner så klarte de å lære seg det også.



På skolen er læring og undervisning satt i fokus. Vår rolle som elever er å lære, enten ved å lese og gjøre oppgaver for eksempel. Det er lærerens jobb å undervise, altså å lære fra seg noe til oss elever. Undervisning bør skje på en måte som alle mer eller mindre forstår. Det kan være at noe virker umulig å lære, som alfabetet. Man prøver så godt man kan, men bokstavene kommer ut i feil rekkefølge. Da kan det være fort gjort å miste håpet og gi opp. Det er da læreren skal oppmuntre til å prøve igjen. Man synger alfabetsangen, deler alfabetet opp og øver på det separert og etter hvert så sitter det. Og det merkelige med det er at man sjeldent glemmer det.


K   D    O  p   A  U   c    S   e  ... 


Det er alltid noe nytt man kan lære seg, om man er engasjert og villig til det. Hvis man ikke åpner seg og er positiv mot noe nytt så vil man heller aldri lære. Om man trenger noen til å undervise det til oss eller om man vil lære det på egenhånd.

Ordsky om norskfaget

Ikke så værst til å være min første vel?